DEN STORE LENGSELEN 

Her sitter jeg mellom min bror fjellet og min søster havet. Vi tre er ett i vår ensomhet, og kjærligheten som binder oss sammen, er dyp og sterk og underlig. Ja, den er dypere enn min søsters dybde og sterkere enn min brors styrke og underligere enn mitt eget vanvidd. Evighet på evighet har gått siden den første grålysning gjorde oss synlige for hverandre, og selv om vi har sett mange verdener fødes, blomstre og forgå, er vi stadig unge og fyrige. Fyrige og unge er vi, og likevel jomfruelige og uten partnere. Og selv om vi ligger i en uavbrutt, halvveis omfavnelse, er vi utilfredse. For hvilken tilfredsstillelse finnes for kontrollert attrå og ubrukt lidenskap? Når vil den flammende gud komme, som skal varme min søsters seng? Og hvilket gudinneregn skal slukke min brors ild? Og hvem er kvinnen som skal ta mitt hjerte i besittelse? I nattestillheten mumler min søster ildgudens ukjente navn, og min bror kaller langt bortefra på sin fjerne, kjølige gudinne. Men hvem jeg kaller på i min søvn, vet jeg ikke.

Her sitter jeg mellom min bror fjellet og min søster havet. Vi tre er ett i vår ensomhet, og kjærligheten som binder oss sammen er dyp og sterk og underlig.

    Kahlil Gibran

                                                                                                                     

DEN NYE FORNØYELSEN

I går kveld fant jeg opp en ny fornøyelse, og da jeg skulle prøve den for første gang, kom en engel og en djevel settende mot huset mitt fra hver sin kant. De møttes i døren og begynte straks å krangle om min nyoppdagete fornøyelse; den ene skrek:” Det er synd!” og den andre svarte:” Det er en dyd!”
 
       Kahlil Gibran




 
             Å RISIKERE
 

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.

Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine idéer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.

Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.

Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.

Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke

forandre seg, føle, vokse, elske - leve.

Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare én person som risikerer, er fri.
 
Hugo Prather
 
 
 
 
 

             DEN STØRSTE GAVEN

       
    Den største gaven
    jeg kan tenke meg å få
    fra mennesker
    er at de
    ser meg
    hører meg
    forstår meg
    og
    tar på meg.   
    Den største gaven
    jeg kan gi
    er at jeg
    ser, hører, forstår
    og
    tar på et annet menneske.

    Når dette har skjedd
    føler jeg
    vi har skapt kontakt.

 
        Virginia Satir.
 

Å skape kontakt fotutsetter to mennesker og tre parter: Hver person i kontakt med seg selv,og hver person i kontakt med den andre.